Kort fortalt

Kort fortalt

Publisert av Bernt Harald Johnsen den 02.03.17. Oppdatert 05.03.17.

Under Løwendal

Han var født i Trondheim i 1690 og den 10. i rekken av sin fars 12 sønner, som også hadde 6 søstre. Som fjortenåring og skomakerlærling klarte han å lure seg med et orlogsskip til København, der han ble tjenestegutt hos kongens egen prest Peder Jespersen. Men allerede etter 2 år viste han prov på sin kommende freidighet, ved å skrive brev til kongen personlig, og be om hans hjelp til å bli kadett på den relativt nyetablerte Sjøkrigsskolen. Det var nok litt tidlig, men etter å ha gjort seg positivt bemerket som lærling, ble han i 1709 utnevnt til kadett. Tilbake fra kadettokt dro den unge Peter rett til Kristiania, der han typisk nok henvendte seg direkte til kommanderende general Løwendal, og ba om å bli satt i virksomhet. Imponert over hans pågangsmot lot Løwendal han få kommandoen over den lille snauen Ormen, med 4 små kanoner. Med denne krysset han i Skagerrak og Kattegat på jakt etter bytter, samtidig som han rapporterte flittig til Løwendahl. Noe senere fikk han et nytt fartøy, bygget for Løwendals egne midler, som derfor også bar navnet ”Løwendals galei”, skjønt det ikke var en galei, men en liten fregatt med 18-20 kanoner. Med denne fortsatte han sine operasjoner, noen ganger tilsluttet en større eskadre, men ofte i en fri stilling, og han erobret flere fartøy.  

Gentlemannen

I juli 1714, utenfor Lindesnes, tok Tordenskiold opp kampen med en fregatt, som viste seg å være på vei til Sverige etter å ha blitt kjøpt fra England. Den hadde engelsk kaptein og et blandet mannskap, og mot denne overmakten hadde Løvendals Galei flere dueller over to dager, før det så ut til at Tordenskiold skulle få et overtak. Han hadde da nærmest gått tom for krutt og via en parlamentær inviterte han fregattens kaptein over på et glass vin. Det ble avslått, og da fartøyene igjen nærmet hverandre grep Tordenskiold en ropert og ropte over om de ikke hadde litt krutt å låne han. Engelskmannen tok det vel som en spøk og svarte med å heve et glass vin mot Tordenskjold, som snart etter skålte tilbake, hvoretter de skiltes med gjensidig respekt.

Hvita Ørn

I april 1715 var han med admiral Gabels ekskadre i et slag mot en svensk flåte utenfor Kieler Bugt. Etter noen timers kamp valgte svenskene å trekke seg ut av slaget og Tordenskiold ble bedt om å ta opp jakten på fienden. Da svenskene skjønte at de ville tape for forfølgerne satte de skipene på grunn og begynte ødelegge dem. Tordenskiold truet med at om de ikke stoppet ville ingen mann bli spart. Med dette stoppet ødeleggelsene og svenskene overga seg. Som takk fikk Tordenskiold etter dette kommandoen på et av de erobrede skipene, fregatten Hvita Ørn.

Dynekilen

Hans største bedrift er likevel utvilsom den han utførte året etter i Dynekilen, da han, nærmest på eget initiativ, lykkes fullstendig i det driftige angrepet på den svenske flåten med de krigsviktige forsyningene til Karl XII på Fredriksten, som igjen førte til at svenskene avsluttet sin beleiring for denne gang.

Noen tilbakeslag

Året etter fikk Tordenskiold, om bord på linjeskipet Laaland, kommandoen over Nordsjø-eskadren. Her ville Tordenskiold først gjøre et dristig angrep mot den svenske flåten i Göteborg, men fordi en av hans underlagte sjefer sviktet, forsvant overraskelsesmomentet og han måtte trekke seg tilbake med flere tapte fartøy og 52 døde. Enda verre gikk det i et angrep mot Strømstad senere samme år. Han ble fratatt kommandoen over Nordsjø-eskadren og hans handlemåte ble vurdert av en kommisjon, som frikjente han.

Admiral

1718 var ikke så begivenhetsrikt for vår sjøhelt, før han 16. desember ankom Moss med en forsterkningsstyrke mot Karl XII om bord på Laaland. Han fikk da vite at den svenske krigskongen var død, og han fikk i oppdrag om å bringe denne gledelige nyheten til kongen i København. Det gjorde han 28. desember og 2 dager senere ble han utnevnt til den laveste admiralsgraden, schoutbynacht.

”Tordenskiolds soldater”

Etter dette ønsket Sverige fred med Danmark-Norge, men Kong Frederik ville benytte den gunstige situasjonen til å gjenerobre tidligere tapte områder. Tordenskiold ble sjef for en eskadre som skulle blokkere Gøteborg. Men den alltid utålmodige Tordenskiold ville gå mot en liten svensk eskadre som lå godt beskyttet under festningen Karlsten i den lille byen Marstrand (nord for Gøteborg). Den lille byen fikk de snart kontroll over, men bombarderingen av den sterke festningen gjorde liten skade. Tordenskiold fikk imidlertid festningens kommandant til å sende en utsending ut i byen. Gjennom å stadig forflytte sine få soldater etter hvert som denne utsendingen inspiserte byen, klarte Tordenskiold å gi det inntrykk at hans styrke var meget større enn den i virkeligheten var. Av dette kommer begrepet ”Tordenskiolds soldater”. Da den frist Tordenskiold hadde gitt for å overgi festningen var utløpt og soldatene ennå ikke var kommet ut, gikk Tordenskiold freidig opp til festningen og ropte ” HVA DJÆVELEN NØLER I EFTER”. Kommandanten ble da så forskrekket at han straks ga ordre om utmarsjering. Da det etter hvert gikk opp for kommandanten at han var blitt lurt, tilbød Tordenskiold han å bli med til København, men han takket nei. Han ble senere dømt i krigsrett og skutt. På bakgrunn av denne prestasjonen ble Tordenskiold utnevnt til viseadmiral.

Duellen

Tordenskiolds store selvtillit førte også til hans død, da han under en reise rett etter krigen, noe lettsindig, innlot seg på en duell med den svenske oberst Staël og valgte kården som våpen. Så ble det likevel en svenske som fikk has på ham til slutt.