En historie om Tordenskiold

En historie om Tordenskiold

Publisert av Bernt Harald Johnsen den 24.02.17. Oppdatert 05.03.17.

Natten til tredje juledag år 1718 banket kammerlakeien på døren til kongens sovekammer. Kong Frederik 4., rikenes eneveldige monark, ble voktet med etikettens strenghet. Et øyeblikk senere opplevde den bråvåkne kongen sitt livs sjokk. Da han ved tjenerens hjelp fikk satt seg opp i sengen, trådte en ung mann inn med frakk og hatt under armen som viste at han var kaptein på et av hans majestets orlogsskip. Mannen hadde forlangt å snakke med kongen midt på natten. Han burde ha en meget god forklaring å komme med. Mannen var Tordenskjold, den norske sjøhelten som flere ganger hadde skaffet Hans Majestet bekymringer og tvil, og som hver gang på mirakuløst vis hadde klart å klatre et nytt trinn på karrierestigen. Det var lett å se at mannen hadde en sensasjon å komme med og mot til å fremføre den.

Nå fryktet den skrekkslagne kongen det verste. ”Er Norge tabt?”, utbrøt han - ”Er Frederiksten faldet?” Det var grunn til å frykte en katastrofe etter at den svenske arméen hadde igangsatt en godt forberedt erobring av Norge.

Mannen i kapteinsuniform greide nå ikke å holde seg lenger og avleverte sitt livs replikk.

I en tidsalder med lange, uvisse reisetider hadde hans hurtigseilende fregatt tilbakelagt reisen fra Moss til København på knappe 45 timer. Det var raskere enn den offisielle kurér som ankom først neste morgen med en gammel nyhet. Nå kunne Peter Wessel, adlet Tordenskjold, forkynne med sitt mest sjarmerende smil: ”Nei, det er en annen nyhet, og den er bedre: Jeg gratulerer deres Majestet - Kong Karl er død!”

Den sjokkerte kongen snudde seg bort og spurte om det virkelig var sant?

”Det er lige så sikkert som at Deres Majestet vil gjøre meg til schoutbynacht [kontreadmiral]!” - lød sjømannens svar.

Slik var samspillet mellom mannen og krigen. Tordenskjolds karriere var et produkt av krigen – uten krigen, ingen Tordenskjold. Da unggutten Peter Wessel unnslapp sitt borgerlige hjem i sjøfartsbyen Trondheim og ankom København 15 år gammel, var det for et liv på sjøen og i krigen. Navnet Tordenskjold rommer et reservoar av fortellinger, myter og utrolige historier. Kan man tenke seg norske og danske sjøfolk i stolthet over å tilhøre en sjøfartsnasjon, uten Tordenskjold-myten? Hvor mange norske og danske sjøfolk i krig og fred har ikke hørt etterklangen av Tordenskjolds kjente utrop: ”Den gang ei!” (til de svenske dragonene som overrumplet han i land), eller: ”Jeg kjenner eder nok! – I lurendreiere!” (utrop til antatt svenske skip som snek seg med i en engelsk konvoi under falsk flagg). Eller da han etter flere timers kamp mot en engelsk kaperfregatt bød motstanderens kaptein til en skål på skansedekket, fordi han ikke hadde mer krutt igjen, - om da ikke engelskmannen ville låne ham litt? Skålen på skansedekket fant sted og førte til at vårt helt ble stilt for krigsrett, men bemerkningen om kruttet er tilføyd i ettertid, trolig av helten selv for å pynte på historien. Det var et vandresagn som knyttes til flere sjøhelter.

Av Einar Sørensene